Langt san

V, komin meira en rj r san g bloggai sast, allt Facebook a kenna, haha...

Kru bloggvinir og vinir og vandamenn sem munu lesa etta, h aftur Grin

Hvar g n einu sinni a byrja, sast egar g skrifai var g ltt af litla strknum mnum, sem er nna orinn riggja og hlfs rs, algjrt yndi, Prince Timothy Robert.. Hin brnin mn eru ll orin risastr, eldri og strri, og er g minnst heimilinu fyrir utan litla strkinn, haha.

llum gengur bara mjg vel, nna eru tvburarnir mnir a klra high school, og er alveg klikka hj eim a gera, verur prom Ma og tskrift Jn... Kalli er ttunda bekk og Mikaela er sjunda, annig a nsta ri fer Kalli high school, tri ekki a frumbururinn fari high school nsta ri, v hva tminn lur...

Annars gengur allt sinn samagang, vi fluttum fyrir einu og hlfu ri san til Alameda, sem er mannbygg eyja me tsni yfir San Francisco flann, og San Francisco. etta er sannkallaur strandarbr, og tekur bara 20 mntur a keyra til San Fran. Hr ba um 80,000 manns, en samt er etta ltill br amerskan htt... Vi erum tvbli, tveimur hum me sm bakgar, algjr draumur ds...

Jja, g er semsagt komin aftur, og lt ekki rj og hlft r la anga til a g blogga nst...

Kns fr Kalifornu..


Frettir af okkur i Kaliforniu

Thad er buid ad vera mikid ad gera her hja okkur, eins og hja ollum... Eg er komin 22 vikur a leid nuna, og er farin ad finna fyrir litla barninu... Ef eg var ekki buin ad deila med ykkur adur, tha geri eg thad nuna, en eg geng med strak, jibbi, thvi ad okkar heimili gaeti ekki tholad annan kvenmann, held egCryingThannig ad litli drengurinn er a fullu inni mer, sparkandi og fljotandi, og thad er aedislegt ad finna fyrir honum inni mer. Vid erum oll ordin rosalega spennt ad sja litla drenginn, og thad er otrulegt hversu fljott timinn lidur, eg er komin meira en halfa leid, og raunveruleikinn farinn ad setjast inn... Eg er ad fara ad eignast pinulitid nytt barn, og eg er langt i fra ad vera tilbuin....

Vid erum enn ad leita ad staerra husnaedi, madurinn minn er enn ad leita ad vinnu, og vid eigum eftir ad kaupa allt sem okkur vantar fyrir nyfaett barn. Eg er buin ad tala vid nokkrar vinkonur minar sem eiga litil born, til thess ad komast ad hvad thaer geta ekki lifad an med litlu bornin sin, adal astaedan fyrir thvi er su ad svo margt nytt er komid a markadinn sidan bornin min voru litil, sem var ekki lengra en fyrir atta arum, otrulegt hvad hefur breyst.... Okkur er farid ad hlakka mikid til ad sja litla drenginn, en eg veit ad eg tharf ad fara ad byrja ad versla, svo ad eg thurfi ekki ad kaupa hundrad hluti a sidustu stundu...

Annars lidur ollum vel, krakkarnir a fullu i skolanum, og eg og Tim a fullu ad leita ad vinnum, en her er astandid svipad og heima, 100 manns saekja um hverja einustu stodu, og erfitt ad finna hlutavinnur asamt fullar vinnur, en thetta hlytur nu allt ad fara ad koma, eg vona og bid til Guds ad eitthvad fari ad gerast. Eg er buin ad vera vid agaetis heilsu, ogledin farin, og er bara buin ad staekka mikid yfir magann, og er fyndid ad sja mig aftur med kulu uti loftid, en yndislegt lika.

A odrum notum, eg vil nefna hana Sue, nagrannakonu Irisar vinkonu minnar i Boston. Hun Sue do a midvikudagsmorgninum, ur hjartaafalli, an vidvorunar. Iris er buin ad vera stod og stytta fyrir fjolskyldu hennar Sue, hun skilur eftir sig eiginmann, og thrju born, 9, 10, og 12 ara, og er thad hraedilegt ad vita til thess ad bornin hennar eiga aldrei eftir ad sja mommu sina aftur. Eg hitti Sue nokkrum sinnum, og hef heyrt Irisi tala mikid um hana, og var hun yndisleg kona a allan hatt. Eg vil nota thetta taekifaeri til thess ad minna okkur oll a hversu dyrmaett lif okkar er, thvi ad vid vitum ALDREI hvenaer okkar timi rennur ut. Vid getum verid vid bestu heilsu, eda med sma kvef, eda fengid adeins fyrir brjostid, og nokkrum minutum, sekundum seinna er lif okkar buid.

Thad er erfitt ad vita til thess ad engin utskyring faest thegar ung kona, hun var 43 ara, deyr a medan hun er ad bursta i ser tennurnar, en lifid er fullt af engum utskyringum, thvi midur. Eg vil endilega minna okkur oll a ad njota lifsins, sama hversu erfitt thad er a timum, og virkilega ad njota hvors annars, og hugsa vel um hvort annad. Possum okkur a hvad vid segjum, hvad vid gerum, og hvernig vid lifum lifum okkar, og njotum barnanna okkar, lika thegar thau eru othekk. Svo vil eg bidja ykkur oll um ad bidja fyrir Irisi vinkonu minni, og fjolskyldu hennar Sue, bidjum fyrir theim svo ad Gud gefi theim styrk til thess ad komast i gegnum thennan hraedilega atburd. Elsku Iris min, ef thu hefur tima til thess ad lesa bloggid mitt, eg veit ad thu ert rosalega sterk kona, og ert alltaf til stadar fyrir vini thina og fjolskyldumedlimi, en leyfdu sjalfri ther ad ganga i gegnum thina sorg lika, og fardu vel med thig, elsku vinkona min. Eg vonast til thess ad sja thig i Mars, eg lofa ad gefa ther risastort og fast knus, eg vildi oska ad eg vaeri hja ther til thess ad hjalpa ther a hvada hatt sem eg gaeti, thetta eru timarnir sem eg er oanaegd med ad bua svona langt i burtu fra ther!!!

Kaeru bloggvinir og fjolskyldumedlimir, eg sakna ykkar meira en thid vitid, farid vel med ykkur og hvort annad, og njotid lifsins i botn. Kossar og knus til ykkar allraHeart


N von loftinu

Kru slendingar

g er bin a fylgjast miki me frttunum sustu daga fr slandi og a er mjg sorglegt a sj a flk hefur leyft vonleysinu a steypast yfir sig. Mjg skiljanlegt, en sorglegt. a er auvita bi a vera erfitt sustu mnui hj mrgum heima Frni, og g get vel skili vonleysi, reiina, vonbrigina, og svo lengi mtti telja, en g vona a enginn leyfi nokkrum skemmdarvrgum a eyileggja frisl mtmli sem margir eru hluti af.

g hef bi Bandarkjunum san 1994, en virkilega kalla au heimili mitt san 1996, og hr hefur margt ske eim tma. rr mismunandi forsetar, s riji ntekinn vi, rj str, 11. September, Hurricane Katrina, og svo auvita kreppan sem gengur yfir nna. Sustu tta rin hafa veri frekar murleg me fyrrverandi forsetann okkar, og eitt eftir ru gerist undir stjrn hans. Hlutirnir hafa fari sversnandi, srstaklega sustu tv rin, og auvita sustu sex mnuina. Svona leiindi taka sinn toll manni, unglyndi, kvakst, hyggjur halda fyrir manni vku, og svo lengi mtti telja, en sannleikurinn er s a a er vonleysi sem gerir allt enn verra. g hef sjlf fundi fyrir vonleysinu sustu rj mnuina, srstaklega Desember, maurinn minn missti vinnuna sna Nvember, engar atvinnuleysisbtur komu fyrr en eftir jlin, og vi eigum fjgur brn, og tliti var svartara en midimm ntt, v a enginn peningur var til fyrir jlagjfum, ekki einu sinni fyrir mat. g geri a sem gera urfti, og leitai til vina um hjlp, og gat keypt jlamatinn, og gat pakka inn remur pkkum handa hverjum krakka, og etta voru jlin okkar, mjg dr, allt sem keypt var, var keypt tslu, og ekki var hgt a baka eins miki, ea kaupa eins miki nammi, ea mat, en vitii a a vi komumst af, vi lifum jlin af, og au voru bara mjg hugguleg.

g segi allt etta af v a g var sjlf mjg unglynd, vonleysi steyptist yfir mig mrgum sinnum dag, og tliti var svart. EN, fyrr vikunni steyptist yfir mig von, hugrekki, jkvni. Bandarska flki fkk loksins a sj njan forseta taka vi embttinu, fkk a heyra von rdd hans egar hann flutti sna fyrstu forsetaru, s fallegu stelpurnar hans litarkum ftum me bros taf eyrum, s stina augum hans fyrir eiginkonu sinni egar au dnsuu kvldi burtu fyrir framan allan heiminn, og svo fengum vi a sj hann byrja a breyta lgum og reglum sinn fyrsta dag Hvta hsinu, von, hugrekki, jkvni helltist yfir mig essa vikuna. a er trlegt hversu mikilvg vonin er, maur gerir sr oft ekki grein fyrir hversu mikilvg hn er, fyrr en maur er n hennar, ea egar maur fr hana aftur.

g segi vi ykkur ll, ekki gefa upp von. Ekki leyfa vonleysinu a taka yfir, ekki leyfa vonleysinu a breyta ykkur, ea lta ykkur gera hluti sem i vanalega myndu aldrei gera. a er mjg mikilvgt a vera trr vi sjlfan sig, a ekki leyfa astum, erfileikum, ea barttum a breyta hver maur er inn sr. Ekki leyfa nokkrum manneskjum a breyta r, nu skapi, hver ert innst inni, vertu trr sjlfum r, og Gu mun sj um framhaldi. Ef a hlutirnir geta fari batnandi veg hr Bandarkjunum eftir a George W. Bush var forseti, geta hlutirnir fari batnandi veg heima slandi me rkisstjrnina ar, g virkilega tri v 100%. g mun halda fram a vona, bi fyrir mna hnd hrna Bandarkjunum, og fyrir ykkar hnd heima slandi. g sagi byrjun essa rs a 2009 myndi vera gott r, og g tri v enn, svo a byrjunin hafi kannski veri soldi erfi, eru gir hlutir komnir... Fari vel me ykkur, ll, og haldi vonininni lifandiSmile


Gledilegt nytt ar, 2009 verdur yndislegt...

Eg held ad eg hafi sjaldan verid eins anaegd og eg var a midnaetti fyrsta Januar og eg var thetta arid, eg a ekki eftir ad sakna 2008!!!

Eg held ad eg geti i sannleika sagt ad 2008 var eitt af minum verstu arum, i ollu minu lifi. Ekki bara utaf fjarhagserfidleikum, veikindum, og odru sliku, heldur utaf ollu samanlogdu. Eg var nu ekki buin ad segja morgum fra thessu, en 2008 byrjadi med yndislegum frettum, eg komst ad thvi ad eg var olett...Thvi midur missti eg fostrid thegar eg var komin um thad bilsjo vikur a leid, og eg tok thvi mjog illa, serstaklega af thvi ad eg var svo hamingjusom ad komast ad thvi ad eg var olett. Thid munid eflaust morg eftir thvi ad her var verid ad gera vid blokkina i byrjun sidasta ars, og vorum vid thannig sed buandi i tjaldi, af thvi ad thad var hvitt plast fyrir utan alla blokkina, og alltaf gratt herna inni hja okkur, og thvilikur havadi. Eg vard mjog thunglynd i heila viku um midjan Mars, og tel ad tjaldlifnadurinn hafdi mikid med thad ad gera. Svo voru veikindin erfid allt sumarid, og haustid lika, og ad lokum tha missti madurinn minn vinnuna, rett fyrir Thakkargjordarhatidina, thid vitid nu alveg restina...

Eg vil ekki rifja upp gamlar sorgir og raunir, en mer finnst alltaf gott ad muna raunir og erfidleika lidids ars, thad hjalpar mer ad gera god plon fyrir nyja arid. Fyrir utan raunir 2008 tha laerdi eg mikid, er hamingjusom fyrir margt, og mer finnst aedislegt ad lita tilbaka og sja hversu mikid bornin hafa staekkad og laert... Eg thakka Gudi fyrir ad bornin min eru oll heilbrigd, full af kaerleik, sakleysi, og von, og alltaf til i ad hjalpa odrum. Gaman ad sja hversu mikid thau breytast a einu ari, baedi likamlega og andlega. Mer finnst otrulegt ad hugsa til thess ad tviburastelpurnar minar verda 15 ara a thessu ari, og munu byrja i high school (gaggo/mennto). Kalli verdur tiu ara, Mikaela niu, og svo kemur eitt litid stykki i heiminn i kringum 11. Juni.

Thad er margt ad hlakka til thegar kemur ad 2009, og tha ekki bara bumbubuinn. Vid erum ad vonast til thess ad geta flutt inni staerra husnaedi eftir tvo til thrja manudi, vid getum ekki verid i thessari litlu ibud i heilt ar i vidbot, an grins, vid erum heppin ad vera ekki buin ad blota hvort odru i sand og osku, eda buin ad haetta saman, thvi her er ekkert plass til thess ad anda, eg fae ekki ad taka sturtu an thess ad einhver komi inn, thannig ad min von er ad hafa tvo badherbergi i naesta husnaedi. Min von er lika ad hafa bakgard, staerra eldhus, og allaveganna thrju svefnherbergi... Audvitad verdur madurinn minn ad finna nyja vinnu, eg verd ad fa fleiri vaktir i veisluthjonustunni, og svo er bara ad reyna ad spara, spara, spara...sem getur ekki gerst fyrr en vid hofum efni a ad borga reikningana okkar og hofum nad okkur uppur holunni...en eg hef tru a thvi ad thetta mun allt batna a naestu manudum.

Eg get sagt ykkur ad eg vona ad eg muni ALDREI upplifa hatidirnar aftur eins og thaer voru thetta arid. Tha er eg adallega ad tala um hversu litid eg gat gert fyrir bornin min, thau fengu thrja pakka til thess ad opna, og eins illa og mer leid, tha toku thau thvi mjog vel og voru mjog anegd med allt sem thau fengu. Thetta var god lexia fyrir mig, thvi ad eg er von ad fara soldid yfirum, viljum vid ekki oll gefa bornunum okkar allt sem thau vilja, serstaklega allt sem theim vantar, og thvi midur gat eg ekki gefid theim allt sem theim vantar, og langt i fra allt sem thau vilja, EN, eg fekk ad sja hversu god og hlyhjortud oll bornin min eru, thvi engin vonbrigdi voru i gangi, enginn var svekktur eda sar, heldur ljomudu thau af gledi yfir thvi litla sem thau fengu. Thad er eins og eg sagdi, thetta var mjog god lexia fyrir mig, eg laerdi mikid fra bornunum minum thessi jol.

Fyrir utan roleg og odyr jol, tha lidu hatidarnar hratt, vid nutum thess ad vera saman, horfdum a biomyndir, lasum baekur, spiludum videoleiki, og endudum med ad varla fara ad heiman... Gamlaarskvold var mjog rolegt, vid forum i mat til brodur hans Tim, og tokum svo brodurdottir og son med okkur heim, og a midnaetti skaludum vid oll saman, med Sprite i glosunum okkar... Her ma ekki skjota upp flugeldum, baerinn skytur ekki einu sinni upp flugeldum a gamlaars, thannig ad her rikti bara fridur. Eg vona ad hatidirnar hafi verid godar hja ykkur ollum, og eg bidst velvirdingar a thvi ad hafa ekki sent jolakort, eg vona ad thid fengud oll tolvupostinn fra mer asamt myndum...

I lokin tha vil eg thakka aettingjum og vinum fyrir adstodina sem thid veittud mer i Desember, thid vitid hver thid erud, an ykkar tha hefdum vid ekki komist i gegnum sidustu vikur, an grins, thid virkilega bjorgudud okkur, bokstaflega, og eg get ekki thakkad ykkur nog. Eg vil ad thid vitid ad eg thakka Gudi fyrir ykkur a hverjum degi, og eg oska ykkur alls hins besta, og eg vona ad eg geti verid ykkur til adstodar i framtidinni, og hjalpad ykkur thegar thid erud i neyd, latid mig vita og eg verd ykkur til stadar, i 100% alvoru. Svo vona eg ad 2009 eigi eftir ad veita ykkur hamingju, frid, og betra lif. Einsnaudsynlegir og peningar eru tha eru their ekki mikilvaegastir, og verda aldrei mikilvaegastir, en vid thurfum oll a theim ad halda til thess ad komast i gegnum lifin okkar, og min von er ad vid munum oll hafa naegan pening til thess ad hafa efni a thvi sem okkur vantar, og eigum nog eftir til thess ad kaupa sumt afthvi sem okkur langar i. Eg vona ad heilsan leiki vid okkur oll, ad vid vitum hversu elskud vid erum, og ad vid hjalpum hvort odru a hverjum einasta degi, brosum meira, hlaejum haerra, vinnum hardar, og elskum sterkara en adur.

GLEDILEGT 2009!!!!!!


Mer hefur aldrei lidid rikari...

Hvad thydir thad ad vera rikur? Ad eiga milljonir i bankanum? Ad eiga einkathotu? Ad eiga hus i fimm mismunandi londum? Ad eiga flottustu og dyrustu fotin? Bull og vitleysa...

Ad vera rikur er ad eiga fjolskyldumedlimi og vini eins og eg a, vini og vandamenn sem hugsa sig ekki um tvisvar adur en their retta manni hjalparhond, hvort sem ad thad se med pening, med hlyjum ordum, med fadmlagi, med thvi ad grata med manni, eda med thvi ad lata mann hlaeja i gegnum tarin. Thad er ekki neinn efi i minum heila kroppi ad eg er rikasta kona i heimi i dag.

Eg vil thakka ykkur ollum, ollum fyrir ad hjalpa mer, eg er buin ad sitja her gratandi, thar sem eg les tolvupostana fra ykkur, athugasemdirnar hja ykkur, og thar sem eg virkilega skildi 100% hversu rik eg er. Eg hef alltaf haft sterkan grun um audugt lif mitt, en aldrei adur hef eg haft 100% skilning, en eg hef thad nuna vegna ykkar, ja, ykkar allra.

Thid vitid sem fullordid folk, sem foreldrar, sem Islendingar, ad stolt okkar er mikid og stort. Ad thurfa nokkurntimann ad vidurkenna ad madur thurfi hjalp, ad thurfa ad vidurkenna ad madur gat ekki reddad hlutunum sjalfur, ad thurfa ad vidurkenna thad opinberlega ad madur er langt i fra fullkominn, thad er erfitt, mjog erfitt sem stoltur Islendingur. Eins smeyk, og hraedd og eg var ad vidurkenna hversu erfitt lifid mitt er virkilega buid ad vera sidustu vikur, tha er eg glod ad hafa gert thad, eg er stolt ad hafa gert thad, eg er rikari manneskja ad hafa gert thad.

Vegna ykkar get eg farid uti bud og keypt i matinn handa fjolskyldu minni, vegna ykkar get eg farid og fundid mer jolatre fyrir bornin ad skreyta, vegna ykkar get eg keypt nokkrar gjafir handa bornunum minum i jolagjof, vegna ykkar verda thetta bestu jolin min, og vegna ykkar verda thetta ekki verstu jol barna minna, thad er engin gjof dyrmaetari en su sem thid hafid gefid mer og fjolskyldu minni.

Bornin min vita thad ad mamma og pabbi hafa thad erfitt, thessvegna badu thau bara um thrja hluti i jolagjof, fyrst fimm, svo breyttu thau thvi. Thau vita ad jolin eru um faedingu Jesus, og um ad eyda godum tima i fadmi fjolskyldunnar, og jolin eru ekki bara um gjafir i theirra augum. Mikid hefdi thad verid erfitt ef ad engar gjafir og ekkert jolatre myndi syna sig um thessi jol, og thokk se ykkur, tha verda thetta bestu jol aevi minnar, ord geta ekki komid nalaegt thvi ad utskyra hvernig mer lidur, en eg veit, 100%, ad eg er rikasta manneskja i heimi, thokk se ykkur allra.

Astur, kaerleikur, og fridur rikir i hjarta minu thessa stundina, og getur ekkert, og enginn tekid thad fra mer. Eg vona ad einhvern daginn mun eg geta veitt ykkur thessa somu tilfinningu og thid hafid veitt mer, og eg oska ykkur allra Gledilegra Jola, og farsaels komandi ars. Eg elska ykkur oll, meira en ord geta lyst.


Fkk vinnu, byrja dag...

Jja, kru bloggvinir, fer ykkar kra Bertha loksins t vinnumarkainn dag, takk fyrir. g fr vital fimmtudaginn var, og a gekk svo vel, a gr fkk g fyrsta verkefni mitt, ea fyrstu veisluna mna. g fkk vinnu gegnum veislujnustu fyrirtki, og kaupi er gtt mia vi hva veislujnustur borga vanalega, annig a g er barasta mjg ng me etta allt saman. a verur yndislegt a komast tr hsi og vera kringum flk og srstaklega a vera kringum veislur og flk a skemmta sr, annig a g er mjg ng me etta allt saman.

Svo dag vknuum vi og a var bi a slkkva sjnvarpinu okkar, af v a g gat ekki borga fyrir kapalinn slkktu eir bara hj okkur, og maurinn minn er frekar fll t mig, en a er n ekki miki sem g get gert, a er bara bi a vera eitt eftir ru upp skasti, og g er alltaf a reyna ad borga sm hr og sm ar, ekki eins og peningarnir su ngu miklir til ess a borga fyrir allt, en g var ekki bin a vera 100% hreinskilin vi hann sambandi vi reikningana, og essvegna get g alveg skili a hann s soldi fll. egar maur er binn a vera einstur foreldri eins langan tma og g var, og er alltaf vanur a gera allt sjlfur, er erfitt allt einu a urfa a segja unnusta snum allt sambandi vi fjrmlin, og sambandi vi hva maur er a eya og hva ekki. Hann er miklu agari en g egar kemur a fjrmlunum, en ar sem hann missti vinnuna sna, er g bin a reyna a borga allt, og a er barasta ekki hgt, annig a auvita bei g bara eftir a a yri slkkt einhverju, en hefi auvita tt a vera hreinskilin vi hann, og mun vera a framtinni, en a er svo erfitt fyrir mig a jta mig ef g geri einhverja vitleysu, srstaklega af v a hann er eldri en g, og mr lur alltaf eins og litlu barni egar hann byrjar a tala vi mig um kvein fjrml og svoleiis. Ekki beint honum a kenna, hann er bara eins og hann er, og g er eins og g er, annig a vi urfum a finna betri lei til ess a ra fjrmlin okkar, n ess a hann tali vi mig eins og g s lti barn, og n ess a g taki llu eins og g s einhver aumingi.

Vi erum bara mjg lk egar kemur a kvenum hlutum, hann reiist egar eitthva svona gerist, en ef a hann hefi gert einhverja gloru myndi g ekki vera hundfl og me eitthva sktkast, en a er bara g. g er bara soldi sr, af v a g er virkilega alltaf a reyna a gera mitt besta, og geri mitt besta, en a virist aldrei vera ngu gott, hvorki hans augum ea mnum. hans augum er g ekki eins gu og hann, og a er alveg satt, eng hef alltaf geta haldi mr og mnum floti, en upp skasti, srstaklega etta ri, hefur eiginlega allt fari til fjandans hj mr, og g er bin a vera eftir, eftir, eftir, og er alltaf a reyna a n mr aftur strik, og a gerist bara ekki, af v a g er ekki bin a vera a na neinn pening. g veit bara ekki hvernig etta fer allt saman, vonandi rennur af honum reiin, en anga til tla g bara a undirba mig fyrir vinnuna mna dag, v a allaveganna veit g a a er einhver peningur leiinni til mn, og kannski get g komist aftur strik, vi skulum vona a.

Fari vel me ykkur, kru vinir og vandamenn, og takk fyrir a leyfa mr a ltta mr, mr lur aeins betur, en vonandi maurinn minn eftir a fyrirgefa mr fyrir mistk mn, hann verur bara a gera a, anna er ekki hgt...


Jolakvedjur...

Kaeru bloggvinir, fjolskylda, vinir og thid oll sem lesid bloggid mitt, fyrst og fremst tha bid eg ykkur velvirdingar a fjarveru minni. Eg veit ad thad er engin skylda ad blogga, en thegar eg akvad ad blogga tha var thad til thess ad leyfa ollum ad fylgjast med mer og fjolskyldu minni her i Kaliforniu, og eg er ekki buin ad lata vita mikid af okkur uppa sidkastid, en eg aetla ad reyna ad fylla inni eydurnar fyrir sidasta manud...

Thetta er buinn ad vera erfidur timi her hja okkur, og eg veit ad thid skiljid, thvi ad eins og stadan er a Islandi thessa dagana tha er erfidur timi hja mjog morgum. Madurinn minn missti vinnuna, fyrir fjorum vikum sidan, og kom thad honum mjog a ovart, thvi ad yfirmadurinn hans var buinn ad segja honum ad hann myndi ekki missa vinnuna, og tiu dogum sidar, tha var honum sagt upp... Thannig ad her hafa fjarmalin hja okkur virkilega skerst, serstaklega af thviad hann var ekki buinn ad vinna thar nogu lengi til thess ad fa veikindadaga og fridaga borgada. Nuna bidum vid bara eftir atvinnuleysisbotunum hans, og thad bolar ekkert a theim, thvi ad her i Kaliforniu hafa svo margir misst vinnuna sina ad folk tharf ad bida i fjorar til sex vikur eftir ad fa fyrstu avisunina sina.

Svo lentum vid illa ithvi, thvi ad vid vorum einum degi of sein med leiguna, og her i Bandarikjunum thegar allt fer til fjandans, tha haettir folk ad skilja ad folk er bara ad gera sitt besta, og konan sem er yfirmadurinn yfir blokkunum sem eg by i, akvad ad senda bref til logfraedings og neitadi ad taka vid leigunni minni, thannig ad ofan a ad thurfa ad borga leiguna okkar, sem vid vorum med (bara degi of seint), tha fengum vid ad halda ibudinni okkar ef ad vid borgudum logfraedikostnadinn, sem var uppa $1000, takk fyrir. Thannig ad vid thurftum ad redda thad miklum pening innan vid sex daga, annars yrdi okkur kastad ut, thetta var thremur dogum a undan Thakkargjordarhatidinni. Thannig ad vid thurftum ad bidja alla sem vid thekkjum um lan, vorum eins og betlarar, og fyrir utan allt stressid, tha er omulegt ad vera fullordnar manneskjur og thurfa ad hringja utum allt til thess ad bidja um adstod. Vid gatum reddad thessu, sem var audvitad Gudi se lof, en Jesus Kristur, stressid i kringum thetta var rosalegt. Svo thurfti eg ad borga leiguna fyrir Desember med minni avisun, Tim vanalega borgadi hana med sinni avisun, en thar sem hann missti vinnuna, tha thurfti eg ad sja um leiguna. Eg borga vanalega bilinn, simann, og rafmagnid og mat med minni avisun, en ekki var nu mikid eftir ad leigan var borgud, thannig ad her er litid um peninga thessa dagana.

Eg veit ad thid erud morg ad ganga i gegnum thad sama og vid, ekki veit eg hvernig er komid fram vid folk heima a Froni i astandinu eins og thad er thar nuna, en thetta astand er rosalegt, og mjog sorglegt ad folk se ad ganga i gegnum svona erfidleika rett fyrir og um jolin. Eg tel mig svo rosalega heppna, thvi ad eg gat reddad ibudinni, og mig vantar bara nuna ad redda simareikningum, og pening fyrir mat, thannig ad eg er ad reyna ad taka a thessu astandi einn dag i einu, thvi annars missi eg eflaust vitid. Eg og Tim erum baedi a fullu ad leita okkur ad vinnu, og eg er buin ad vera i vidtolum i thessari viku, og vonandi get eg fengid stodu i veisluthjonustu svo ad eg geti thenad einhvern pening fyrir jolin, thvi ad her verda jolin allt um faedingu Jesus (eins og thau eru alltaf), en serstaklega nuna um thessi jol, thvi ad eg er ekki enntha buin ad kaupa neinar jolagjafir, og vil bara bidja alla velvirdingar fyrirfram, en thad verdur ekki mikid um gjafir thessi jolin, thad verdur bara naest. Eg tel mig rosalega heppna ad eg a svo yndisleg og god born, thvi ad thau skilja ad mamma og pabbi hafa thad erfitt fjarhagslega, thannig ad thegar thau skrifudu brefin sin til Santa Claus, tha badu thau bara um thrjar gjafir, i stadinn fyrir ad vanalega bidja thau um tiu hluti og undir hverjum tolustaf eru vanalega meira en einn hlutur, thannig ad yndislegu bornin min badu bara um thrjar gjafir, og eg vona og bid til Guds ad eg eigi eftir ad getad keypt thessar thrjar gjafir handa theim, thvi thau eiga thad svo skilid.

Vanalega kaupum vid alvoru jolatre skreytt med plat snjo, og thad kostar okkur vanalega $80, en thetta arid aetlum vid bara ad kaupa venjulegt tre sem a eftir ad kosta okkur $20 i stadinn, vid erum vanalega buin ad setja upp jolatred og skreyta thad, en vid erum enntha ad bida eftir ad hafa efni a ad kaupa thad, thannig ad thad verdur bara bradum. Svo i stadinn fyrir ad kaupa gjafir handa kennurunum, tha aetlum vid bara ad utbua disk med heimabokudum smakokum, og vonandi verdur thad anaegjulegt fyrir alla, og odyrt fyrir mig, haha.

Thetta er bara svona, lifid a thad til med ad vera erfitt a timum, og tha er mikilvaegast ad muna hversu rikur madur er, og mer finnst eg serstaklega rik thessi jolin, og eg skal segja ykkur af hverju. Eg a godan mann, yndisleg heilbrigd fjogur born, og eg er komin thrja manudi a leid med litla barnid mitt og Tims...SmileW00tHappyHeart Ja thid heyrdud rett, eftir ad hafa misst fostur i Januar, eftir ad vera mikid veik med MSid thetta arid, og eftir fjarhagserfidleikana, tha voru thetta miklar frettir fyrir mig og Tim, en vid akvadum ad bida med ad segja folki thangad til ad eg vaeri komin thrja manudi a leid, thar sem sidast missti eg fostrid, en eg er buin ad fara i sonar og allt litur vel ut, eg er komin threttan vikur a leid, og buin ad heyra hjartslattinn, thannig ad eg er mjog vongod um ad allt fari vel, og eg veit ad bornin eigi eftir ad vera rosalega anaegd, serstaklega Mikaela thvi hun er buin ad gratbidja mig um ad eignast barn svo ad hun geti verid stor systir... Kalli a eftir ad vilja litinn brodir, thad mikid er vist, og tviburarnir eiga eftir ad vera anaegdar, og thau eig oll eftir ad vera god stor systkyni. Thetta verdur yndislegt thvi ad eins vel og minum bornum og Tims bornum semur, og thau virkilega lata eins og alvoru systkyni, tha eiga thau oll eftir ad eignast litinn brodur eda litla systur sem thau eru oll skyld, og thad a an efa eftir ad gera thau oll nanari. Thetta verdur thvilikt aevintyri, thvi ad thad eru komin morg ar sidan eg diladi vid smaborn, og enn lengra fyrir Tim, og audvitad eigum vid ekki neitt barnadot, en vid hofum sex til sjo manudi i vidbot til thess ad redda thvi ollu. Thannig ad eins og eg sagdi, tha er mikid i lifi okkar thessa dagana til thess ad vera thakklatur fyrir, og vid vitum thad, og minnum hvort annad a thad a hverjum degi, madur ma ekki gleyma thvi goda.

Jaeja, tha held eg ad eg se buin ad deila miklum upplysingum um minn raunveruleika eins og hann er nuna med ykkur, og eg vona ad eg hafi ekki bladrad of mikid, her er klukkan half tvo um nottu, og eg er ad fara i bekkinn hennar Mikaelu i fyrramalid, og er ad kenna theim um islensk jol, og aetla eg ad segja theim fra jolasveinunum okkar threttan, og Mikaela er svaka spennt, thvi ad hun aetlar ad hjalpa mer med kennslustundina, og hun getur ekki bedid eftir ad segja bekkjarfelogum sinum fra Grylu og LeppaludaGrin

I lokin, kaeru vinir og vandamenn, eg er byrjud a jolakortunum, og vil endilega bidja ykkur um ad senda mer heimilisfongin ykkar, thid getir sent thad her inna eda til berjamo@hotmail.com. Svo set eg inn myndir mjog fljotlega og laet ykkur oll vita um vinnuvidtolin min, vonandi fer allt vel nuna i vikunni, svo eg geti byrjad ad vinna um helgina. Farid vel med ykkur, kaeru vinir og vandamenn, og munid advinatta og kaerleikur er okeypis, og ad elskuleg ord eru meira virdi en nokkur pakki. Astar og saknadarkvedjur til ykkar allra fra okkur ollum sex, bradum sjo i Kaliforniu...


BARACK OBAMA er nyi forseti Bandarikjanna...

barack obama

BARACK OBAMA er nyi forseti Bandarikjanna, hann vann thvilikan sigur i kvold, og a hann thann sigur mjog vel skilid. Eg er buin ad halda med honum sidustu 21. manudi, og er eg mjog stolt af ad bua i Bandarikjunum i dag. Eg trui thvi med ollu minu hjarta ad hann eigi eftir ad vera mjog godur forseti, en hann a mikla vinnu framundan. Eg hef coperad raeduna hans sem hann gaf fyrir framan meira en 100.000 thusund manns i Chicago ikvold, og er eg mjog stolt af hvernig hann avarpadi thjodina og heiminn.

Fyrir utan ad demokrati vann forsetaembaettid tha unnu demokratar fleiri saeti i thinghusinu (The senate), thannig ad demokratar unnu risastoran sigur i kvold. Thetta kvold hefur gefid mer mikla von um framtidina her i Bandarikjunum. Eg er ekki ad buast vid thvi ad Barack Obama eigi eftir ad leysa oll min vandamal, eda fjarhagserfidleikana mina, eda ad hann eigi eftir ad hjalpa okkur ad eignast hus, en eg byst vid ad hann muni retta mer og fjolskyldu minni hjalparhond. Eg tel mig sanngjarna thegar eg segi ad milljonir manns lidi eins og mer i kvold, vongodri.

Eg gret mikid i kvold, klappadi mikid, oskradi mikid, kyssti og knusadi fjolskyldu mina mikid. Fyrir manninn minn var thetta kvold sem hann helt ad hann myndi ekki upplifa i sinu lifi, tho svo ad hann se adeins 43. ara gamall. Eins anaegdur og hann er, tha er hann lika sorgmaeddur fyrir hond foreldra sinna, sem eru ekki a lifi, og fengu aldrei ad upplifa ad sja svartan forseta. Eg gret morgum fagnadartarum, af thvi ad eg er svo stolt og hamingjusom ad bornin min, sem eru oll half svort, fengu ad upplifa thad ad sja svartan forseta valinn, ad sja svarta first lady, og ad sja fyrstu svortu bornin flytja inn i Hvita husid. Barack Obama var ekki valin forseti af thvi ad hann er svartur, hann var valinn af thvi ad hann er besti madurinn fyrir starfid, en thad er mikilvaegt ad gleyma thvi ekki ad af 44 forsetum, tha er hann fyrsti svarti madurinn valinn. I fjoldanum i Chicago saum vid folk af ollum litum, a ollum aldri, thar a medal Oprah Winfrey, en thad sem snerti mig mest var ad sja Jesse Jackson, sem sottist um tilnefningu forsetans i byrjun 1980, mig minnir 1983, en hann var hagratandi a medal fjoldans, svo stoltur ad sja ad Barack Obama vann.

Thetta er buinn ad vera tilfinningarikur dagur, mikil spenna la i loftinu i allan dag, og gerdi eg ekki annad en ad spyrja okunnuga a gotunni hvort ad their vaeru bunir ad kjosa. Eg er ekki enntha ordin ameriskur rikisborgari, thvi midur gat eg ekki kosid i dag, en madurinn kaus, og bornin min kusu (i thykjustunni) i skolanum sinum i dag. Thessi dagur gleymist seint, eflaust aldrei hja morgum, og eg er svo stolt ad Bandarikjamenn kusu rett, og kusu ekki bara fyrir sig, heldur fyrir betri framtid handa bornum sinum, og barnabornum. Gud blessi Barack Obama, fjolskyldu hans, og eg vona ad amma hans, sem do i gaer, sitji vid hlud Guds i Himnariki, brosandi, med glas af kampavini, og thjaningalaus. Njotid raedunnar sem ad nyi forseti Bandarikjanna gaf i kvold...

If there is anyone out there who still doubts that America is a place where all things are possible; who still wonders if the dream of our founders is alive in our time; who still questions the power of our democracy, tonight is your answer.

It's the answer told by lines that stretched around schools and churches in numbers this nation has never seen; by people who waited three hours and four hours, many for the very first time in their lives, because they believed that this time must be different; that their voice could be that difference.

It's the answer spoken by young and old, rich and poor, Democrat and Republican, black, white, Latino, Asian, Native American, gay, straight, disabled and not disabled Americans who sent a message to the world that we have never been a collection of Red States and Blue States: we are, and always will be, the United States of America.

It's the answer that led those who have been told for so long by so many to be cynical, and fearful, and doubtful of what we can achieve to put their hands on the arc of history and bend it once more toward the hope of a better day.

It's been a long time coming, but tonight, because of what we did on this day, in this election, at this defining moment, change has come to America.

I just received a very gracious call from Senator McCain. He fought long and hard in this campaign, and he's fought even longer and harder for the country he loves. He has endured sacrifices for America that most of us cannot begin to imagine, and we are better off for the service rendered by this brave and selfless leader. I congratulate him and Governor Palin for all they have achieved, and I look forward to working with them to renew this nation's promise in the months ahead.

I want to thank my partner in this journey, a man who campaigned from his heart and spoke for the men and women he grew up with on the streets of Scranton and rode with on that train home to Delaware, the Vice President-elect of the United States, Joe Biden.

I would not be standing here tonight without the unyielding support of my best friend for the last sixteen years, the rock of our family and the love of my life, our nation's next First Lady, Michelle Obama. Sasha and Malia, I love you both so much, and you have earned the new puppy that's coming with us to the White House. And while she's no longer with us, I know my grandmother is watching, along with the family that made me who I am. I miss them tonight, and know that my debt to them is beyond measure.

To my campaign manager David Plouffe, my chief strategist David Axelrod, and the best campaign team ever assembled in the history of politics you made this happen, and I am forever grateful for what you've sacrificed to get it done.

But above all, I will never forget who this victory truly belongs to it belongs to you.

I was never the likeliest candidate for this office. We didn't start with much money or many endorsements. Our campaign was not hatched in the halls of Washington it began in the backyards of Des Moines and the living rooms of Concord and the front porches of Charleston.

It was built by working men and women who dug into what little savings they had to give five dollars and ten dollars and twenty dollars to this cause. It grew strength from the young people who rejected the myth of their generation's apathy; who left their homes and their families for jobs that offered little pay and less sleep; from the not-so-young people who braved the bitter cold and scorching heat to knock on the doors of perfect strangers; from the millions of Americans who volunteered, and organized, and proved that more than two centuries later, a government of the people, by the people and for the people has not perished from this Earth. This is your victory.

I know you didn't do this just to win an election and I know you didn't do it for me. You did it because you understand the enormity of the task that lies ahead. For even as we celebrate tonight, we know the challenges that tomorrow will bring are the greatest of our lifetime two wars, a planet in peril, the worst financial crisis in a century. Even as we stand here tonight, we know there are brave Americans waking up in the deserts of Iraq and the mountains of Afghanistan to risk their lives for us. There are mothers and fathers who will lie awake after their children fall asleep and wonder how they'll make the mortgage, or pay their doctor's bills, or save enough for college. There is new energy to harness and new jobs to be created; new schools to build and threats to meet and alliances to repair.

The road ahead will be long. Our climb will be steep. We may not get there in one year or even one term, but America I have never been more hopeful than I am tonight that we will get there. I promise you we as a people will get there.

There will be setbacks and false starts. There are many who won't agree with every decision or policy I make as President, and we know that government can't solve every problem. But I will always be honest with you about the challenges we face. I will listen to you, especially when we disagree. And above all, I will ask you join in the work of remaking this nation the only way it's been done in America for two-hundred and twenty-one years block by block, brick by brick, calloused hand by calloused hand.

What began twenty-one months ago in the depths of winter must not end on this autumn night. This victory alone is not the change we seek it is only the chance for us to make that change. And that cannot happen if we go back to the way things were. It cannot happen without you.

So let us summon a new spirit of patriotism; of service and responsibility where each of us resolves to pitch in and work harder and look after not only ourselves, but each other. Let us remember that if this financial crisis taught us anything, it's that we cannot have a thriving Wall Street while Main Street suffers in this country, we rise or fall as one nation; as one people.

Let us resist the temptation to fall back on the same partisanship and pettiness and immaturity that has poisoned our politics for so long. Let us remember that it was a man from this state who first carried the banner of the Republican Party to the White House a party founded on the values of self-reliance, individual liberty, and national unity. Those are values we all share, and while the Democratic Party has won a great victory tonight, we do so with a measure of humility and determination to heal the divides that have held back our progress. As Lincoln said to a nation far more divided than ours, "We are not enemies, but friendsthough passion may have strained it must not break our bonds of affection." And to those Americans whose support I have yet to earn I may not have won your vote, but I hear your voices, I need your help, and I will be your President too.

And to all those watching tonight from beyond our shores, from parliaments and palaces to those who are huddled around radios in the forgotten corners of our world our stories are singular, but our destiny is shared, and a new dawn of American leadership is at hand. To those who would tear this world down we will defeat you. To those who seek peace and security we support you. And to all those who have wondered if America's beacon still burns as bright tonight we proved once more that the true strength of our nation comes not from our the might of our arms or the scale of our wealth, but from the enduring power of our ideals: democracy, liberty, opportunity, and unyielding hope.

For that is the true genius of America that America can change. Our union can be perfected. And what we have already achieved gives us hope for what we can and must achieve tomorrow.

This election had many firsts and many stories that will be told for generations. But one that's on my mind tonight is about a woman who cast her ballot in Atlanta. She's a lot like the millions of others who stood in line to make their voice heard in this election except for one thing Ann Nixon Cooper is 106 years old.

She was born just a generation past slavery; a time when there were no cars on the road or planes in the sky; when someone like her couldn't vote for two reasons because she was a woman and because of the color of her skin.

And tonight, I think about all that she's seen throughout her century in America the heartache and the hope; the struggle and the progress; the times we were told that we can't, and the people who pressed on with that American creed: Yes we can.

At a time when women's voices were silenced and their hopes dismissed, she lived to see them stand up and speak out and reach for the ballot. Yes we can.

When there was despair in the dust bowl and depression across the land, she saw a nation conquer fear itself with a New Deal, new jobs and a new sense of common purpose. Yes we can.

When the bombs fell on our harbor and tyranny threatened the world, she was there to witness a generation rise to greatness and a democracy was saved. Yes we can.

She was there for the buses in Montgomery, the hoses in Birmingham, a bridge in Selma, and a preacher from Atlanta who told a people that "We Shall Overcome." Yes we can.

A man touched down on the moon, a wall came down in Berlin, a world was connected by our own science and imagination. And this year, in this election, she touched her finger to a screen, and cast her vote, because after 106 years in America, through the best of times and the darkest of hours, she knows how America can change. Yes we can.

America, we have come so far. We have seen so much. But there is so much more to do. So tonight, let us ask ourselves if our children should live to see the next century; if my daughters should be so lucky to live as long as Ann Nixon Cooper, what change will they see? What progress will we have made?

This is our chance to answer that call. This is our moment. This is our time to put our people back to work and open doors of opportunity for our kids; to restore prosperity and promote the cause of peace; to reclaim the American Dream and reaffirm that fundamental truth that out of many, we are one; that while we breathe, we hope, and where we are met with cynicism, and doubt, and those who tell us that we can't, we will respond with that timeless creed that sums up the spirit of a people:

Yes We Can. Thank you, God bless you, and may God Bless the United States of America.


Thrjar vikur....

sidan ad eg bloggadi sidast, og eg get svarid fyrir thad, mer fannst thad bara vera vika sidan...hvert fer timinn????

Thad er barasta otrulegt hversu hratt hann lidur, thvi ad thetta arid er bara buid ad fljuga fra manni. Her er bara allt vid thad sama, brjalad ad gera i skolanum hja ollum bornunum, madurinn minn ad vinna a fullu, og eg enn ad leita mer ad hlutavinnu. Her i Bandarikjunum er allt vid hid sama, nema thad er bara ein vika i ad nyr forseti verdur kjorinn, og her er mikil spenna i loftinu. Thid sem thekkid mig, vitid vel ad eg og min fjolskylda holdum med Barack Obama, og spenningurinn er mikill a okkar heimili, thvi ad thad verdur yndislegt fyrir oll bornin ad sja ad svartur madur getur ordid forseti, thvi ad thegar ommur og afar theirra voru a theirra aldri, tha leyfdu thau ser ekki einu sinni ad dreyma um forsetsaetid, thvi thad var svo langsott a theim tima. Mer finnst yndislegt ad sja ad framforin er mikil, og vonandi nogu mikil til thess ad Kaninn hraedist ekki allt thad ljota sem McCain hefur latid falla um andstaeding sinn.

Her er madur ordinn lett leidur a neikvaedinni sem fylgir Republikunum, i hvert skipti sem eg kveiki a frettunum, eda CNN, og heyri fra McCain eda Palin, tha er verid ad tala illa um Barack Obama, ekki verid ad tala um hvernig thau aetla ad betrumbaeta astandid sem gengur her yfir landid allt. Mer er nokkud sama um hvern Barack Obama thekkir, eda hefur hitt, eda kannast vid, eg vil vita hvernig hann aetlar ad hjalpa mer ad hafa efni a ad senda bornin min i haskola eftir fimm ar, og hvernig eg get flutt inni staerra husnaedi, a minum sjukrapening, og hvernig hann aetlar ad betrumbaeta heilsutrygginguna mina, og svo framvegis. Verdi hann kosinn, tha trui eg 100% ad hlutirnir munu batna, ekki yfir nott, thad mun taka tima, en eg trui thvi ad hann eigi eftir ad geta betrumbaett marga hluti sem farid hafa urskeidis sidustu atta arin. Aukalega, tha trui eg ad Bandarikin munu haekka i aliti heimsins, thvi ad ovinsaeld Bush naer utum allan heim, og thad mun taka allaveganna fjogur ar fyrir heiminn ad gleyma heimskunni sem hann hefur utdeilt sidustu atta arin, og eg trui thvi ad Barack Obama eigi eftir ad geta latid heiminn gleyma honum, en ef John McCain verdur kosinn, tha lita naestu fjogur arin frekar illa ut, og tha tharf eg kannski ad fara ad huga ad thvi ad flytja.....

Ekki er nu astandid betra heima, eg er buin ad fylgjast vel med thvi, og leidinlegt ad sja hversu illa bankarnir foru med land og thjod. Mamma min er buin ad vera atvinnulaus nuna sidan i Mai, og gengur ekkert ad fa vinnu, og svo er verdbolgan himinha, og margir bunir ad missa vinnuna, husin sin, og lifeyrispeningana sina, rosalega sorglegt. Kaeru bloggvinir og vandamenn, eg vona ad allt gangi vel hja ykkur, og ad thad se enn bjartsyni til i skammdeginu heima, en thid megid vita thad ad ykkur er alltaf velkomid ad kikja til min, tho svo ad astandid se ekki uppa thad besta her, tha heyrist mer a ollu ad thad se nu betra en heima a Froninu goda. Vid erum thad heppin ad Tim hefur ekki misst vinnuna, og thetta er i fyrsta skiptid i lifinu sem eg hef bara verid anaegd ad eiga ekki neitt, og tha meina eg hus. Her i Kaliforniu hafa langflestir i ollu landinu misst husin sin, og thad er sorglegt ad horfa uppa fjolskyldu eftir fjolskyldu ad thurfa ad yfirgefa heimili sin. Sumir eru svo reidir uti heiminn, og veroldina, ad adur en their flytja ut, tha taka their allt ut, og eg meina badkor, vaska, sturtur, flisar, arineldi... Sumir akveda ad taka reidi sina uta veggjunum, eda gordunum, og thad er sorglegt ad sja husin rustud af eigendunum, sem eru svo sarir ad missa husin sin, ad their eydileggja fegurdina fyrir naestu eigendum.

Vid erum ad vonast til thess ad geta flutt inni hus i Februar, og aetlum ad leigja i nokkur ar. Vid erum buin ad vera i okkar pinulitlu tveggja svefnherbergja ibud i thrju ar, og thad er longu kominn timi til thess ad flytja, en vid vorum ad lata okkur dreyma um ad geta keypt i stadinn fyrir ad thurfa ad leigja, en sem betur fer nuna sjaum vid ad thad var gott hja okkur ad bida med ad kaupa, thvi annars vaerum vid i djupum s... nuna. Svo erum vid buin ad akveda ad gifta okkur i lok Juli, byrjun Agust naesta sumar, thannig ad thid megid oll byrja ad safna, tho svo ad thad verdi dyrt, tha verd eg ad fa ad sja ykkur sem flest a brudkaupsdeginum minum. Vid erum sjalf ad gera thetta smatt og smatt, kaupa sma i hverjum manudi, thannig a thetta eftir ad vera fallegt og naid brudkaup, ekkert stort hullumhae, vid erum hvorug thannig, en okkur langar til thess ad fagna ast okkar med fallegum degi i fadmi fjolskyldu og vina. Thid gerid bara ykkar besta til thess ad safna, og hver veit hvernig allt verdur eftir niu til tiu manudi, hlutirnir fara audvitad batnandi, thad ma ekki trua odru, thannig ad 2009 verdur kannski besti timinn til thess ad ferdast.

Thetta er bara svona, lifid heldur afram, madur heldur afram ad klora sig uppur skuldum, reynir ad hafa ofan i sig og a, og passar sig a ad leyfa ser ad dreyma stort, thvi an drauma okkar, hvar vaerum vid oll??? Eg er ein af thessum eilifdar bjartsynu manneskjum, og eg trui thvi ad hlutirnir eigi eftir ad batna, og batna hratt eftir ad Barack Obama verdur naesti forseti Bandarikjanna. Thad eru bara sex dagar i kosningardaginn, og vid erum morg ad telja nidur dagana, klukkutimana, minuturnar... Vonandi a eg eftir ad geta sett inn risastora mynd af Barack Obama a thridjudaginn kemur, med titlinum HANN VANN!!!!!! Thangad til, farid vel med hvort annad og ykkur sjalf, og endilega latid mig heyra hvad thid haldid ad eigi eftir ad gerast a kosningadaginn, 4. November.


Tolvuvesen, svikid loford, og sma frettir

Okei, nuna er eg greinilega ekki buin ad skrifa thrisvar sinnum i viku eins og eg var buin ad tala um, thannig ad ekki vera reid uti mig, thad er bara buid ad vera soldid vesen med netid hja mer, thannig ad eg akvad bara ad bita a jaxlinn og skrifa an thess ad hafa islensku stafina mina.... Eg er buin ad hugsa mikid til ykkar allra, og er buin ad fylgjast med ykkur, kaeru vinir og vandamenn....

Hedan er allt agaett ad fretta, her var thessi mikla hitabylgja um daginn, og entist i tiu daga, og tha var ekki gaman hja vinkonu ykkar, threytan for alveg med mig i thessum blessada hita, eins og gengur og gerist. Kaninn kallar thetta Indian Summer, thvi ad a hverju ari i lok Agust til byrjun Oktobers tha faum vid thennan mikla hita, og stundum er thad mesti hiti sumarsins, i lok sumarsins... Sem betur fer er loksins farid ad kolna, og mig hlakkar ekkert sma mikid til ad fa kuldann, thvi tha getur min farid ad kveikja a kertum, og haft thad huggulegt. Uppahaldstiminn minn er ad koma, Thakkargjordarhatidin og svo audvitad jolin.....

Madur getur farid ad nota peysurnar sinar, jakkana sina, og stigvelin sin, jibbi jei... Krakkarnir eru enntha i stuttbuxum uppa hvern einasta dag, en thurfa samt ad fara i jakka eda peysu a morgnana. Eg er bara mjog anaegd med hvernig vedrid er buid ad vera, thvi ad eg er ekki enntha buin ad kaupa nein vetrarfot a bornin, thvi ad thad er enginn peningur til fyrir theim thessa stundina, thokk se forsetanum okkar blessada og Wall Street sem gjorsamlega er buid ad setja Bandarikin a hausinn, meiri vitleysan.

Her er audvitad allt ad verda vitlaust vegna forsetakosninganna, og eg er eiginlega a thvi ad ef ad Demokratarnir vinni ekki, tha verdur lifid omurlegt her i Bandarikjunum naestu fjogur arin, og enn verra ef ad McCain kallinn veikist eda deyr, thvi tha verdur blessud kona forseti okkar, og thvi midur tha veit hun varla neitt, thessi greyid kona, og eflaust geri eg folk reitt med thessari komment, en hun er algjor vitleysingur. Ad fylgjast med henni her a fimmtudaginn var, thegar Joe Biden og Sarah Palin voru med debate, hun helt bara afram ad blikka framan i sjonvarpskjainn, svaradi kannski tveimur af tuttugu spurningum, og gat varla komid neinum upplysingum fra ser. Thad sem verra er ad thegar almenningurinn her i Bandarikjunum var spurdur hvernig hun stod sig, tha sogdu 80% ad hun stod sig betur en thau bjuggust vid, og hvad, vid eigum ad vera anaegd med thad????

Thetta er ordid frekar scary her i thessu landi sem eg by i, thvi ad thad virdist virkilega vera ad landid se ad fara til fjandans, eftir allt thad slaema sem ad kaninn er buinn ad gera i gegnum arin, gagnvart indianunum, svertingjunum, fataeka folkinu, eldra folkinu, og nuna ollum theim sem eru bara ad reyna ad meika thad i lifinu. Utlitid er frekar svart, og eg veit hvad thid eigid eftir ad segja, af hverju flyturdu ekki????? God spurning, en thvi midur tha virdist lifid ekki vera thad miklu betra heima a Froni thessa dagana, er thad nokkud? Madur verdur bara ad gera thad besta ur thvi versta, thannig lifir madur hlutina af, ekki satt? Eg virkilega vona og bid til Guds ad hann Barack Obama verdi naesti forseti landsins, og ekki bara af thvi ad hann er demokrati, heldur af thvi ad hann er ungur, ferskur, og hefur mikid af nyjum og godum hugmyndum ef framkvaemdar eiga eftir ad gjorbreyta landi og thjod.

A hann eftir ad geta gert allt thad sem hann er ad lofa thessa dagana, nei, ekki a fjorum arum, en eg trui thvi ad hann eigi eftir ad geta gert meira en John McCain, bara min skodun. Tho svo ad skodun min er byggd a morgum atridum, tha finnst mer Obama miklu traustverdari en McCain, serstaklega thegar madur ber saman thad sem their hafa gert sem senators, Obama er buinn ad betrumbaeta marga hluti sem senator, en McCain er buinn ad kjosa 80-90% fyrir thvi sem Bush er buinn ad troda a landid. Otrulegt....en nog med politikina.

Eg er ad leita mer ad hlutavinnu, sem borgar vel, og sem eg tharf ekki ad gera of mikid likamlega, bara svo ad eg geti haldid afram ad byggja styrkleikann, og betrumbaett heilsuna. Eg er lika rosalega upptekinn med fjogur born og heimalaerdom, thad er rosalega mikill heimalaerdomur hja theim ollum, thvi ad Mikaela er i 3. bekk og auka staerdfraedi a morgnana, fra 7:25-7:55, svo byrjar skolinn klukkan 8:15, og hun kemur heimklukkan 15:00, langur dagur fyrir dulluna mina. Kalli er i 4. bekk, en honum gengur rosalega vel, tharf ekki mikla adstod. Tviburarnir eru i 8. bekk, sem er sidasti bekkurinn adur en thaer fara i high school, og eg er ad komast ad thvi ad thaer eru rosalega mikid eftira, og eiga mjog erfitt med ad skilja margt i staerdfraedi, ensku, visindum, og lestri. Thaer thurfa rosalega mikla adstod, og thar sem thaer eru tvaer, tha tekur heimalaerdomurinn allaveganna tvo til fjora tima a dag, og thad er thannig ad hverjum einasta degi, pluss um helgar tha hafa thaer heimalaerdom, thannig ad thad er soldid alag a mer med allan thennan heimalaerdom. Madurinn minn hefur ekki tholinmaedina i thetta, og svo er hann buinn ad vera ad vinna mikla aukavinnu uppa sidkastid af thvi ad hann thurfti ad reka nokkra starfsmenn, thannig ad eg er eiginlega bara ein med thennan heimalaerdom, tho svo ad hann reynir ad hjalpa um helgar, en tholinmaedi thrautir vinnur, og hann hefur bara ekki thessa tholinmaedi sem vid maedur virdumst faedast med um leid og bornin okkar faedast....

Thetta er bara svona, lifid gengur sinn vanagang, hja okkur ollum. Eg vona ad thid hafid thad oll gott, og hafid ekki a moti thvi ad eg se ekki med islensku stafina a thessari bloggfaerslu i thettad skiptid. Eg laet thetta gott heita i bili, tharf ad stokkva uti bud, og svo ad elda, er ad steikja kjukling i kvold, nammi namm.... Kossar og knus til ykkar allra, farid vel med hvort annad, og elskid hvort annad, dagurinn i dag gaeti verid besti dagur lifs ykkar, bara ef thid notid hann velHeart


Nsta sa

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband